– Et forsvar av samfunnets verdier

Lokalpolitikere fra KrF kommer med en klar melding til Stortinget før regjeringens forslag til ny energilov kommer inn til høring.

Fra flere hold i KrF, både blant fylkes- og kommunepolitikere, jobbes det nå aktivt opp mot Stortinget for å bremse de foreslåtte endringene i energiloven (Prop. 35 L) om selskapsmessig og funksjonelt skille. Vi vurderer forslaget om selskapsmessig skille som unødvendig byråkratisk og lite treffsikkert, men vårt aller viktigste anliggende er å få stoppet innføringen av funksjonelt skille. Det er dette grepet som virkelig vil tappe oss som eiere for verdier, både finansielt og instrumentelt.

Å begrense monopolisters muligheter til å utnytte sin posisjon til ugunst for forbruker og/eller til gunst for egen konkurranseutsatt virksomhet er et viktig hensyn. Ved innstrammende reguleringer vil det likevel også være viktig å skue hen til hvilke utilsiktede virkninger reguleringene kan få, og vurdere eventuelle negative konsekvenser opp mot de gevinster man antar man kan oppnå.

Utvikle lokalsamfunn

I all hovedsak er de integrerte selskapene enten helt eller delvis offentlig eid, eller kundeeid gjennom samvirkeforetaksmodeller. Utbygging og drift av grunnleggende infrastruktur gjennom offentlig eide foretak har historisk vært begrunnet i det offentlige ansvaret for å utvikle lokalsamfunn uavhengig av bedriftsøkonomiske lønnsomhetsvurderinger. Det samme hensynet ligger til grunn for at offentlig eierskap fortsatt står sterkt i disse selskapene; mange av disse er lokalisert i spredtbygde strøk og har funksjoner utover kun det å levere energi til en lavest mulig pris.

I lovforslaget problematiseres målkonflikter i integrerte selskaper. Samlet sett vil det imidlertid være samfunnsøkonomisk problematisk å ikke kunne bruke ett verktøy til å løse flere samfunnsoppgaver. Drift av energiforsyningslinjer med døgnkontinuerlig beredskap er mannskapskrevende, og i seg selv lite effektiv bruk av menneskelige ressurser. I normalsituasjoner, med fravær av driftsforstyrrelser, innebærer effektiv ressursstyring at ledige mannskaper gis andre oppgaver. I mange virksomheter har ledig arbeidskapasitet vært brukt til å legge fiber – også grunnleggende infrastruktur i et moderne samfunn. Så lenge de eksisterende kravene til et regnskapsmessig skille av blant annet lønnsforbruk på hhv nettdrift og annen virksomhet etterleves, må dette betraktes som en rasjonell allokering av ressurser, en fleksibilitet som sikrer at flere mål kan oppnås ved bruk av ett verktøy.

Utvide ringvirkninger

I rapporten «Samfunnsmessige virkninger av lokale og regionale energiselskaper» utarbeidet av Trøndelag Forskning og Utvikling gjennom dybdestudier av 14 ulike aktører synliggjøres det hvorfor vi som offentlige eiere betrakter våre selskaper som vesentlige i et bredere utviklingsperspektiv. Rapporten viser til utvidede ringvirkninger som utbygging av bredbånd i spredtbygde strøk, men også annen tjenesteyting knyttet til f.eks installasjon. Den viser til både direkte knoppskyting og understøttende bidrag til utvikling av nytt næringsliv, til bruk av lokale underleverandører og til sponsing av lokalt idretts- og kulturliv. Ikke minst: Rapporten synliggjør at disse aktørene tilbyr kompetansearbeidsplasser som i en del regioner er uerstattelige.

Klar medling til Stortinget

Fra lokalpolitikere i KrF er altså beskjeden til Stortinget klar:

  • Reguleringer kan ikke kun sees i lys av en enkelt målsetting knyttet til konkurransehensyn, men må vurderes i et bredere kost/nytteperspektiv.
  • Å redusere eierverdier, både finansielt og instrumentelt, er ikke akseptabelt.
  • Å definere målsettinger for foretak, uavhengig av eierforhold, må være et eierprivilegium. Vi avviser derfor premisset om at nettselskap kun skal drifte forsyningslinjer og kun etter bedriftsøkonomiske målsettinger.